I denne stund har jeg (Thor Ivar) kommet hjem igjen og Ina / Monica er fortsatt i India blir der en uke til. Er takknemlig til Gud for en fin tur der jeg har fått venner for livet.
Det har ikke vært tid til å legge noe inn på bloggen den siste tiden da det har vært veldig hektisk å at internett tilgangen ikke er den beste ( må dra til en internetcafe inne i byen). Vi har nå satt i gang med å oppruste dusjene og toalettene der ute og dette forventes å være ferdig denne uken ( det er lovet av håndverkerne, men India er India og det er ikke samme fremdrift som hjemme). Vi var hos en hyggelig rørlegger inne i byen å han kunne ordne en del av disse forholdene for oss og det han ikke klarte selv hadde han kontakter han satt i sving. Bilder fra hans butikk kan du se på bildene.
Vi har vært så heldig å få oss en fast Auto sjåfør der ute på barnehjemmet ( Autosjåfør er en som kjører de gule trehjulingene) og han kjører, bærer, laster inn i autoen, handler, pruter, passer på de varer som vi har kjøpt mens vi gjør andre ærend og gjør alt mulig for oss.
Vi dro fra barnehjemmet på lørdags morgen og satt oss på toget til Chennai da jeg skulle hjem på søndags kveld. Det var veldig trist å forlate barna der ute og de ønsket ikke at onkel skulle dra hjem men blir 2 mnd og det var med klump i halsen jeg satt meg i auton som kjørte oss til togstasjonen. Da vi kom frem til stasjonen var det ett yrende
liv og for første gang i India så vi at noen feiet og ryddet. Perrongen ble feiet og til min store forskrekkelse ble søplet kun feiet ned på skinnene og det lå det. Jeg har nå skjønt at India er India og er ikke som hjemme.
Togturen turen til Chennai var ikke som andre togturer jeg har vært på, da det var utrolig mye folk inne i toget og det var ikke akkurat komfort som jernbanen i India har satset på. Det var ett høyt lydnivå der inne i cupèn fra risting og hopping fra togvognen, med folk hengende ut av dørene (de lukker ikke dørene på toget mens det går) mens toget suste av humpete av gårde var
jeg glad at vi kom frem uten at noen kom til skade.
Vi brukte lørdagen til å handle litt var i en handle gate i Chennai og det var utrolig tettpakket med folk, autoer og salgsbuer, og det var mulig å kjøpe det meste der på gaten. Det var da en stor kontrast å komme inn i en av de større klesbutikkene i dette strøket med A/C og marmor på gulvet. Det må bare oppleves de å handle i slike butikker da det ikke er slik vi er vant med i Norge, for de står omtrent i kø for å hjelpe deg å handle i denne butikken. Først kom det en bort som hjalp til med å hente frem de varene som vi skulle ha og gav det så til en annen som bar varene bort til en annen avdeling som skulle ta i mot penger for varene. Deretter så sendte de det videre til en pakkeavdeling for så å sende det i ett tau ned til utleveringsavdelingen. Etter at varene hadde gått gjennom hele butikken kunne vi få dem til sist der ned i utleveringsavdelingen. Utrolig system som sysselsetter utrolig mange mennesker.
Tidlig på søndagen dro vi på møte hos Nelson og det begynte kl 09:00 på morgenen og da det var over en time å dra ditt måtte vi stå opp grytidlig denne søndagen. Da vi kom til møte hadde møtet begynt å vi ble møtt av en herlig sang og glede, og lydnivået var vel på grensen til å være forsvarlig enda jeg havnet bak høytalerne. Det var syv som døpte seg i dette møtet og det var ett herlig skue å se at de kunne gikk denne veien som Jesus har befalt oss å gå. Vi deltok i dette møtet med sang, vitnesbyrd og forkynnelse og mange ble møtt av Gud i dette møte.
Vi besøkte en kvinne som er mor til 3 av barna
på barnehjemmet og denne kvinnen var fortvilet over sin situasjon, men tross for dette hadde hun vært med på møtet å priset sin frelser og gjenløser, Jesus Kristus. Hennes mann var bundet av alkohol og var tidvis borte i lengre perioder og han drakk opp alle pengene han skaffet på det arbeidet han har. Denne kvinnen prøver å livnære seg på å selge fisk og men klarer ikke å ta seg av sine egne barn i denne situasjonen og derfor er dem på barnehjemmet . Hun har nå akkurat fått seg ett nytt sted å bo, men etter 4 mnd har hun blitt sagt opp og vet ikke om hun klarer å få ett annet sted å leie til en 
pris som hun klarer å betale. Be for denne kvinnen og hennes mann! Hun fortalte at Gud hadde lovet henne at hennes mann skulle bli frelst og bli forvandlet å hun levede i dette håpet han snart skulle skje.
På ettermiddagen dro vi til Mc Donalds og vi hadde leid busser slik at alle ungene kunne komme også. Dette var en helt ny ting for barna som synes dette var veldig stort. Det måtte forklares åssen en burger skulle spises og hvordan ett sugerør skulle brukes (noen helte på hele begeret for å få noe cola ut av begeret) Vi hadde også planlagt en tur til stranden men det startet å regne og da måtte vi avlyse dette.
Vi har vært så heldig å få oss en fast Auto sjåfør der ute på barnehjemmet ( Autosjåfør er en som kjører de gule trehjulingene) og han kjører, bærer, laster inn i autoen, handler, pruter, passer på de varer som vi har kjøpt mens vi gjør andre ærend og gjør alt mulig for oss.Vi dro fra barnehjemmet på lørdags morgen og satt oss på toget til Chennai da jeg skulle hjem på søndags kveld. Det var veldig trist å forlate barna der ute og de ønsket ikke at onkel skulle dra hjem men blir 2 mnd og det var med klump i halsen jeg satt meg i auton som kjørte oss til togstasjonen. Da vi kom frem til stasjonen var det ett yrende
liv og for første gang i India så vi at noen feiet og ryddet. Perrongen ble feiet og til min store forskrekkelse ble søplet kun feiet ned på skinnene og det lå det. Jeg har nå skjønt at India er India og er ikke som hjemme.Togturen turen til Chennai var ikke som andre togturer jeg har vært på, da det var utrolig mye folk inne i toget og det var ikke akkurat komfort som jernbanen i India har satset på. Det var ett høyt lydnivå der inne i cupèn fra risting og hopping fra togvognen, med folk hengende ut av dørene (de lukker ikke dørene på toget mens det går) mens toget suste av humpete av gårde var
jeg glad at vi kom frem uten at noen kom til skade.Vi brukte lørdagen til å handle litt var i en handle gate i Chennai og det var utrolig tettpakket med folk, autoer og salgsbuer, og det var mulig å kjøpe det meste der på gaten. Det var da en stor kontrast å komme inn i en av de større klesbutikkene i dette strøket med A/C og marmor på gulvet. Det må bare oppleves de å handle i slike butikker da det ikke er slik vi er vant med i Norge, for de står omtrent i kø for å hjelpe deg å handle i denne butikken. Først kom det en bort som hjalp til med å hente frem de varene som vi skulle ha og gav det så til en annen som bar varene bort til en annen avdeling som skulle ta i mot penger for varene. Deretter så sendte de det videre til en pakkeavdeling for så å sende det i ett tau ned til utleveringsavdelingen. Etter at varene hadde gått gjennom hele butikken kunne vi få dem til sist der ned i utleveringsavdelingen. Utrolig system som sysselsetter utrolig mange mennesker.
Tidlig på søndagen dro vi på møte hos Nelson og det begynte kl 09:00 på morgenen og da det var over en time å dra ditt måtte vi stå opp grytidlig denne søndagen. Da vi kom til møte hadde møtet begynt å vi ble møtt av en herlig sang og glede, og lydnivået var vel på grensen til å være forsvarlig enda jeg havnet bak høytalerne. Det var syv som døpte seg i dette møtet og det var ett herlig skue å se at de kunne gikk denne veien som Jesus har befalt oss å gå. Vi deltok i dette møtet med sang, vitnesbyrd og forkynnelse og mange ble møtt av Gud i dette møte.Vi besøkte en kvinne som er mor til 3 av barna
på barnehjemmet og denne kvinnen var fortvilet over sin situasjon, men tross for dette hadde hun vært med på møtet å priset sin frelser og gjenløser, Jesus Kristus. Hennes mann var bundet av alkohol og var tidvis borte i lengre perioder og han drakk opp alle pengene han skaffet på det arbeidet han har. Denne kvinnen prøver å livnære seg på å selge fisk og men klarer ikke å ta seg av sine egne barn i denne situasjonen og derfor er dem på barnehjemmet . Hun har nå akkurat fått seg ett nytt sted å bo, men etter 4 mnd har hun blitt sagt opp og vet ikke om hun klarer å få ett annet sted å leie til en 
pris som hun klarer å betale. Be for denne kvinnen og hennes mann! Hun fortalte at Gud hadde lovet henne at hennes mann skulle bli frelst og bli forvandlet å hun levede i dette håpet han snart skulle skje.På ettermiddagen dro vi til Mc Donalds og vi hadde leid busser slik at alle ungene kunne komme også. Dette var en helt ny ting for barna som synes dette var veldig stort. Det måtte forklares åssen en burger skulle spises og hvordan ett sugerør skulle brukes (noen helte på hele begeret for å få noe cola ut av begeret) Vi hadde også planlagt en tur til stranden men det startet å regne og da måtte vi avlyse dette.
Hilsen Thor Ivar
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar