Ja, det er tomt her etter deg, Thor Ivar! Navnet Janei fikk han av noen av guttene som var over-imponert over musklene og den store, flotte magen hans. Janei betyr nemlig elefant! Ungene kommer stadig og forteller oss at de er lei seg, og at de savner lekekameraten og den gode mattelæreren sin. Han har virkelig satt spor etter seg og nå venter de bare på hans retur her. Vi må jo nevne at det selvsagt ikke bare er barna som savner han, men vi savner ogsaa reisekameraten vaar. Er liksom blitt så god plass i autoen nå
I dag har det vaert en hektisk dag på barnehjemmet. Vi begynte morgenen med klesvask, hvilket tar tid i India! Det skal såpes inn, skrubbes, skylles, vris opp og henges opp! Det er deilig når man er ferdig Veldig greit er det jo at vasken tørker i en fei her!
Etterpå fikk vi besøk på rommet av noen av arbeiderne og da delte vi ut noe av alt det flotte ulltøyet vi hadde med oss fra Norge. Noen flotte bamser og dukker hadde vi også fått med, og det ble til stor glede. Litt av et syn når de fikk dette i hendene og tøyet skulle prøves. Det skulle ha vært filmet! Har aldri sett på maken til gledesutbrudd og frydefull latter. Kan iallfall si at det falt i smak Tusen takk til dere som gav!
Da klesutdelingen var over var det over til oppussingsarbeid, eller iallfall forberedelse av dette. Vår venn Ajith, som dere så bilde av paa forrige oppdatering, hadde fått med seg rørleggere og en snekker og sammen gikk vi over byggene og ble enige om hva som skulle gjøres. Vi ble lovet at det skal være ferdig før vi drar, så dette lover bra. Skal bli deilig å få gjort litt her.
Ettermiddagen har vi brukt til handling og har fått kjøpt både tannbørster, skrubber og diverse utstyr. Fikk også med oss en deilig klase bananer, rett fra stammen, til slutt! Nå skal det bli deilig å komme seg hjem å få litt kveldsmat, blir sulten av alt dette Men vi koser oss! Det å ferdes i Trivellores handlegater er en opplevelse i seg selv. Alle folka, dyra, luktene og ikke minst lydene! Er så utrolig mye å se på, mange ulike menneskeskjebner man møter ved å gå ned en av disse trange gatene. Er litt rart å tenke på at det bare er snakk om få dager foer vi skal reise herfra. Mest trist blir det aa reise fra barna på barnehjemmet. De hungrer etter nærhet og kontakt, og baner seg vei inn i hjertene våre og inntar dem helt. Det er kommet endel nye barn siden sist vi var her, så det er mange å bli kjent med. Flere av disse er også små (rundt fem år), og er veldig glad for å få et fang og sitte på, et stryk på kinnet og litt ekstra oppmerksomhet.
Okei dere, da får vi løpe ut til autovennen vår igjen, som nok en gang har måttet jobbe overtid! That's what friends are for..... Vi er takknemlige, Mutho
Directly from India, Monica og Ina
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar