Søndag 03.08.08

Tårevåt avskjed
 
Det var en voldsomt følelsesladet opplevelse å reise fra barnehjemmet i går. Vi hadde begynt på avskjeden fredag kveld og gjort unna endel gråting da, men det bare flommet på igjen da vi skulle reise. Barna kom og klemmet oss, trykket hendene våre, noen gråt, andre prøvde så godt de kunne å holde igjen tårene (store gutter og jenter skal helst ikke vise følelser i India). Idet vi kjørte, kom en av arbeiderne løpende og sa: ikke vær redd eller lei dere, vi skal ta godt vare på barna og passe på dem. Og det vet vi at de vil gjøre sitt ytterste for. Ved Guds nåde og den styrken Han gir.
 
Nå sitter vi på en internett kafe i Chennai og hamrer løs på tastaturet for å få frem noen bokstaver her. Dette må kunne kalles en steinaldermaskin! Men man kan vel ikke forvente mer fra et lite krypinn i en bakgate i Chennai, til 10 rupies (1,50 kr) i halvtimen. Vi venter egentlig bare på å få reist til flyplassen nå, og tiden går litt sakte når man venter... Vi drages mellom lengsel ut til barnehjemmet og glede over snart å skulle møte kjente og kjære i Norge igjen.
 
Må jo bare nevne at hele oppussingsprosjektet kom vel i havn da! Vi hadde vår store tvil utover formiddagen i går, men jammen kan inderne hvis de bare vil! Alle dørene er på plass fikk vi beskjed om i går kveld på telefon, bare et døgn etter tidsfristen :)
 
Så nå reiser vi, med ferdigpakkede kofferter, masse opplevelser, inntrykk og følelser....
 
Farvel, saa lenge, India! 
 
Monica og Ina

Torsdag 31/7-08

Ny rapport fra barnehjemmet...

Da har vi akkurat vært inne i Trivellore igjen og snakket med rørlegger'n vår, Ajith. Fikk betalt de siste delene vi har fått levert, samt bestilt litt ekstra. Arbeidet er godt igang og de som holder på gjør en god jobb. Så rørleggerarbeidet er strålende! Verre er det kanskje med dørene som skulle skiftes ut. Det vil si, de nye dørene har kommet, men ikke han som skal sette de på plass! Er nå to døgn siden han skulle vært her, og når vi ringer får vi beskjed om at vi bare må vente ti minutter til, så kommer han. Minuttene er lange i India, det er iallefall noe vi har fått lære... Men løftet om at jobben skal være ferdig innen fredag kveld står fast, sier han. Så vi lever i håpet :)

Vår gode venn og autosjåfør, Mutho, lot også vente på seg i går. Han skulle komme klokka tre, men litt over fem kom han, som passasjer i en annens auto. Vi så med en gang at han ikke virket helt i form, og skjønte ganske fort at han var full. Han kjørte jo ikke autoen, så vi våget oss med på en tur inn til Trivellore. Det er ikke akkurat flust av autoer ute hos oss paa barnehjemmet. Men det var en trist tur til byen. Vondt å se vår gode venn på denne måten, midt i arbeidstiden. Men dette er desverre hverdagen for mange indere, som skaffer seg billig alkohol. Kanskje hadde han tjent litt for godt på de hvite nordmennene de siste dagene. IKke vet vi, men vi får iallfall huske på han, at Jesus kan få gripe inn og gjøre en forvandling i livet hans. Det mennesker ikke formår, gjør Han! Det er vår bønn, at ikke vi bare skal legge igjen penger her, men et inntrykk av den levende Frelser.

I går høstet Monica stor begeistring på kjøkkenet. Da trådte hun til med kokkekunnskapene sine og skrellet grønnsaker til den store gullmedalje, på ekte indisk vis. Altså sittende på betonggulv, med sløve og rustne knivblader skrudd fast i en treplate som redskap, med et tempo kokka ikke hadde sett maken til. Hun ble tilbudt fast jobb og har det under vurdering :) Ina, paa den annen side, laa ved siden av paa betonggulvet med beina oppetter veggen og sov soett. Saa kan dere jo selv velge hva dere tror var mest behagelig!

For øvrig maa det nevnes at Ina har lært seg å plystre, ordentlig! Sånn med snurpemunn, vet du. Det har hun ikke tidligere vært i stand til, men det store underet skjedde i en fullpakket damekupe på toget fra Chennai til Trivellore. Hun ble så imponert over seg selv at hun ikke klarte å stoppe, og tilskuerne ble bare flere og flere. Og det ble de rare blikkene også. Det hun ikke visste, som hun fikk vite litt seinere, var at i India er det meget udannet for en kvinne å plystre. Vel, vel, nå vet hun det iallfall...

Monica og Ina

Tirsdag 29. Juli

India savner sin Janei!!!


Ja, det er tomt her etter deg, Thor Ivar! Navnet Janei fikk han av noen av guttene som var over-imponert over musklene og den store, flotte magen hans. Janei betyr nemlig elefant! Ungene kommer stadig og forteller oss at de er lei seg, og at de savner lekekameraten og den gode mattelæreren sin. Han har virkelig satt spor etter seg og nå venter de bare på hans retur her. Vi må jo nevne at det selvsagt ikke bare er barna som savner han, men vi savner ogsaa reisekameraten vaar. Er liksom blitt så god plass i autoen nå
I dag har det vaert en hektisk dag på barnehjemmet. Vi begynte morgenen med klesvask, hvilket tar tid i India! Det skal såpes inn, skrubbes, skylles, vris opp og henges opp! Det er deilig når man er ferdig Veldig greit er det jo at vasken tørker i en fei her!
Etterpå fikk vi besøk på rommet av noen av arbeiderne og da delte vi ut noe av alt det flotte ulltøyet vi hadde med oss fra Norge. Noen flotte bamser og dukker hadde vi også fått med, og det ble til stor glede. Litt av et syn når de fikk dette i hendene og tøyet skulle prøves. Det skulle ha vært filmet! Har aldri sett på maken til gledesutbrudd og frydefull latter. Kan iallfall si at det falt i smak Tusen takk til dere som gav!
Da klesutdelingen var over var det over til oppussingsarbeid, eller iallfall forberedelse av dette. Vår venn Ajith, som dere så bilde av paa forrige oppdatering, hadde fått med seg rørleggere og en snekker og sammen gikk vi over byggene og ble enige om hva som skulle gjøres. Vi ble lovet at det skal være ferdig før vi drar, så dette lover bra. Skal bli deilig å få gjort litt her.
Ettermiddagen har vi brukt til handling og har fått kjøpt både tannbørster, skrubber og diverse utstyr. Fikk også med oss en deilig klase bananer, rett fra stammen, til slutt! Nå skal det bli deilig å komme seg hjem å få litt kveldsmat, blir sulten av alt dette Men vi koser oss! Det å ferdes i Trivellores handlegater er en opplevelse i seg selv. Alle folka, dyra, luktene og ikke minst lydene! Er så utrolig mye å se på, mange ulike menneskeskjebner man møter ved å gå ned en av disse trange gatene. Er litt rart å tenke på at det bare er snakk om få dager foer vi skal reise herfra. Mest trist blir det aa reise fra barna på barnehjemmet. De hungrer etter nærhet og kontakt, og baner seg vei inn i hjertene våre og inntar dem helt. Det er kommet endel nye barn siden sist vi var her, så det er mange å bli kjent med. Flere av disse er også små (rundt fem år), og er veldig glad for å få et fang og sitte på, et stryk på kinnet og litt ekstra oppmerksomhet.
Okei dere, da får vi løpe ut til autovennen vår igjen, som nok en gang har måttet jobbe overtid! That's what friends are for..... Vi er takknemlige, Mutho




























Directly from India, Monica og Ina

Mandag 28. Juli

I denne stund har jeg (Thor Ivar) kommet hjem igjen og Ina / Monica er fortsatt i India blir der en uke til. Er takknemlig til Gud for en fin tur der jeg har fått venner for livet.

Det har ikke vært tid til å legge noe inn på bloggen den siste tiden da det har vært veldig hektisk å at internett tilgangen ikke er den beste ( må dra til en internetcafe inne i byen). Vi har nå satt i gang med å oppruste dusjene og toalettene der ute og dette forventes å være ferdig denne uken ( det er lovet av håndverkerne, men India er India og det er ikke samme fremdrift som hjemme). Vi var hos en hyggelig rørlegger inne i byen å han kunne ordne en del av disse forholdene for oss og det han ikke klarte selv hadde han kontakter han satt i sving. Bilder fra hans butikk kan du se på bildene.
Vi har vært så heldig å få oss en fast Auto sjåfør der ute på barnehjemmet ( Autosjåfør er en som kjører de gule trehjulingene) og han kjører, bærer, laster inn i autoen, handler, pruter, passer på de varer som vi har kjøpt mens vi gjør andre ærend og gjør alt mulig for oss.
Vi dro fra barnehjemmet på lørdags morgen og satt oss på toget til Chennai da jeg skulle hjem på søndags kveld. Det var veldig trist å forlate barna der ute og de ønsket ikke at onkel skulle dra hjem men blir 2 mnd og det var med klump i halsen jeg satt meg i auton som kjørte oss til togstasjonen. Da vi kom frem til stasjonen var det ett yrende liv og for første gang i India så vi at noen feiet og ryddet. Perrongen ble feiet og til min store forskrekkelse ble søplet kun feiet ned på skinnene og det lå det. Jeg har nå skjønt at India er India og er ikke som hjemme.
Togturen turen til Chennai var ikke som andre togturer jeg har vært på, da det var utrolig mye folk inne i toget og det var ikke akkurat komfort som jernbanen i India har satset på. Det var ett høyt lydnivå der inne i cupèn fra risting og hopping fra togvognen, med folk hengende ut av dørene (de lukker ikke dørene på toget mens det går) mens toget suste av humpete av gårde var jeg glad at vi kom frem uten at noen kom til skade.
Vi brukte lørdagen til å handle litt var i en handle gate i Chennai og det var utrolig tettpakket med folk, autoer og salgsbuer, og det var mulig å kjøpe det meste der på gaten. Det var da en stor kontrast å komme inn i en av de større klesbutikkene i dette strøket med A/C og marmor på gulvet. Det må bare oppleves de å handle i slike butikker da det ikke er slik vi er vant med i Norge, for de står omtrent i kø for å hjelpe deg å handle i denne butikken. Først kom det en bort som hjalp til med å hente frem de varene som vi skulle ha og gav det så til en annen som bar varene bort til en annen avdeling som skulle ta i mot penger for varene. Deretter så sendte de det videre til en pakkeavdeling for så å sende det i ett tau ned til utleveringsavdelingen. Etter at varene hadde gått gjennom hele butikken kunne vi få dem til sist der ned i utleveringsavdelingen. Utrolig system som sysselsetter utrolig mange mennesker.
Tidlig på søndagen dro vi på møte hos Nelson og det begynte kl 09:00 på morgenen og da det var over en time å dra ditt måtte vi stå opp grytidlig denne søndagen. Da vi kom til møte hadde møtet begynt å vi ble møtt av en herlig sang og glede, og lydnivået var vel på grensen til å være forsvarlig enda jeg havnet bak høytalerne. Det var syv som døpte seg i dette møtet og det var ett herlig skue å se at de kunne gikk denne veien som Jesus har befalt oss å gå. Vi deltok i dette møtet med sang, vitnesbyrd og forkynnelse og mange ble møtt av Gud i dette møte.
Vi besøkte en kvinne som er mor til 3 av barna på barnehjemmet og denne kvinnen var fortvilet over sin situasjon, men tross for dette hadde hun vært med på møtet å priset sin frelser og gjenløser, Jesus Kristus. Hennes mann var bundet av alkohol og var tidvis borte i lengre perioder og han drakk opp alle pengene han skaffet på det arbeidet han har. Denne kvinnen prøver å livnære seg på å selge fisk og men klarer ikke å ta seg av sine egne barn i denne situasjonen og derfor er dem på barnehjemmet . Hun har nå akkurat fått seg ett nytt sted å bo, men etter 4 mnd har hun blitt sagt opp og vet ikke om hun klarer å få ett annet sted å leie til en pris som hun klarer å betale. Be for denne kvinnen og hennes mann! Hun fortalte at Gud hadde lovet henne at hennes mann skulle bli frelst og bli forvandlet å hun levede i dette håpet han snart skulle skje.
På ettermiddagen dro vi til Mc Donalds og vi hadde leid busser slik at alle ungene kunne komme også. Dette var en helt ny ting for barna som synes dette var veldig stort. Det måtte forklares åssen en burger skulle spises og hvordan ett sugerør skulle brukes (noen helte på hele begeret for å få noe cola ut av begeret) Vi hadde også planlagt en tur til stranden men det startet å regne og da måtte vi avlyse dette.

Hilsen Thor Ivar

Torsdag 24. juli

Nå har det blitt torsdag allerede, det er helt utrolig. Tida flyr! I går hadde Thor Ivar befaring på bygget, som den eksperten han er på dette området. Tok masse bilder og fikk registrert de forskjellige tingene som det trengtes å gjøre noe med. Mens han gjorde det reiste Monica og Ina inn til Trivellore for å handle inn litt diverse til barnehjemmet. Det ble bøtter, spann og kar i alle former og fasonger. Nye skolesekker til ungene fikk vi også handlet, som dere kan se på bildet. Vi ble lovet topp kvalitet av den overbevisende selgeren i den vesle bua, men ennå har det ikke gått et døgn og vi har foreløpig ti sekker som er ødelagt og må byttes. Så vi kan vel si at nordmennene har gått på limpinnen! Men, men, den som ingen feil gjør, intet lærer….

Vi var også med på kveldsbønnen i går og fikk sagt litt til barna og bedt og sunget med dem. Er godt å delt litt av det som ligger på hjertet. Vårt høyeste ønske er jo at disse barna først og fremst skal bli kjent med Jesus og erfare at han kan forvandle livet. Ha dette gjerne med i dine bønner! Det var også bursdagsfeiring i går, Yovaraj ble elleve år og fikk dele ut sukkertøy til alle sammen. Han fikk også gave med en liten leke, norske karameller og norsk kulepenn. Da var det ikke vanskelig å hente fram smilet.

Vanligvis er det sengetid ca klokka ni, men i går ble det litt seinere for jentene. Vi hadde med bilder fra Norge opp på rommet deres, som det var veldig spennende å studere. Etterpå ble det sang og koselig prat, til øynene ikke klarte holde seg oppe lenger.

Nytt siden sist er at de har fått kyllinger her ute. Stadig vekk kommer de tre frøknene klukkende rundt beina våre, på vei for å finne noe spiselig. Når de blir store nok begynner de å legge egg og det blir jo veldig greit.

Nå står sjåføren utenfor her og venter med autoen (liten gul sak med motor, på tre hjul), så vi må avslutte skrivingen, ta med minnepinnen og løpe. Internet cafe neste!

Vel, vel mer oppdatering senere.

Plutselig tilbake.....

Vår første dag på barnehjemmet, tirsdag 22.07.08

 

Da har vi kommet oss inn til en internet cafe, hvilket var en kjoelig lettelse. Selvom klokka er aatte paa kvelden er det trykkende varmt ute, saa vi koser oss her inne med AC-anlegget og kald soda. Det var en utrolig opplevelse aa komme ut paa barnehjemmet i gaar kveld, etter en dag med litt handling i Chennai, samt et hjertelig gjensyn med vaare venner Mary og Anthony, som bor paa gata. De bor fortsatt paa akkurat det samme gatehjoernet, og har faktisk adresse dit.

Det ble mange klemmer, latter og kos foer barna fikk lagt seg i gaar. Vi ble sittende en stund og prate med Rebecca foer vi kom oss i seng og gjorde et tappert forsoek paa aa sove blant mygg, oegler og susende vifter.

Da klokka ble seks i dag tidlig var vi paa beina igjen og fikk med oss de faste morgenritualene; rydding, boenn, lekselesing og spising. En av guttene hadde faatt en kraftig brannskade paa foten noen dager i forveien, saa saarutstyret vi hadde med oss kom raskt til nytte. Monica gjorde en god jobb og Michaelraj spaserte snart straalende fornoeyd ut av 'sykerommet' med bandasjert fot og et par laante sandaler. Det ble ogsaa tid til litt sang, lek og morro foer ungene gikk til skolen. Vet ikke hvem som koste seg mest, ungene eller oss!

Dagens meny for oss har bestaatt av hvitt broed, ris, suppe og kjeks (de har faktisk oreo her!!!), og vi gleder oss veldig til Rebecca skal lage skikkelig indisk mat til oss i morra :)

Nelson og kona kom innom en tur, var veldig koselig aa se dem igjen og faa pratet litt.

Vi koser oss!

'Vi har brukt apostlenes hester for aa komme oss til Trillebaar (Trivellore)' sitat Thor Ivar Groenli.

Tarta.......(er tamilsk og betyr ha det!)

PS: vi vet ikke om vi faar med oss Monica tilbake til Norge, da hun hadde et meget koselig gjensyn med mannen i bokhandelen i Chennai. Han kjente igjen ho etter fire aar, mens Ina som var der for bare noen maaneder, visste han ikke hvem var. Vi maatte dra ho med oss ut derfra igjen.

 

landet i india

nå har vi akkurat landet og står i kø for å få sjekket oss inn i
landet. er ca. 28 grader, varmt og godt. turen har gått veldig greit.
thor ivar lever fortsatt. han og monica hilser. ina

Klar til avreise

Avreisen fra Norge närmer seg med raske skritt. Det er under et dögn til vi setter oss på flyet som skal ta oss til Chennai og India. Sommerfuglene har nok begynt å gjöre seg gjeldene allerede for de tre. Barna har nok også begynt å vente der ute på barnehjemmet. Både Ina og Monica er etterlengtet og gleden blir nok stor.

Vär med i forbönn for denne reisen.

Tur til India Juli 2008

Hei!

Dette er en bloggside fra misjonreise til barnehjemmet i Triuvellore utenfor Chennai i India. Med på turen denne gangen er Thor Ivar Grönli, Ina Guthu og Monica Andersen.

Fölg med for siste nytt fra turen.