Torsdag 31/7-08

Ny rapport fra barnehjemmet...

Da har vi akkurat vært inne i Trivellore igjen og snakket med rørlegger'n vår, Ajith. Fikk betalt de siste delene vi har fått levert, samt bestilt litt ekstra. Arbeidet er godt igang og de som holder på gjør en god jobb. Så rørleggerarbeidet er strålende! Verre er det kanskje med dørene som skulle skiftes ut. Det vil si, de nye dørene har kommet, men ikke han som skal sette de på plass! Er nå to døgn siden han skulle vært her, og når vi ringer får vi beskjed om at vi bare må vente ti minutter til, så kommer han. Minuttene er lange i India, det er iallefall noe vi har fått lære... Men løftet om at jobben skal være ferdig innen fredag kveld står fast, sier han. Så vi lever i håpet :)

Vår gode venn og autosjåfør, Mutho, lot også vente på seg i går. Han skulle komme klokka tre, men litt over fem kom han, som passasjer i en annens auto. Vi så med en gang at han ikke virket helt i form, og skjønte ganske fort at han var full. Han kjørte jo ikke autoen, så vi våget oss med på en tur inn til Trivellore. Det er ikke akkurat flust av autoer ute hos oss paa barnehjemmet. Men det var en trist tur til byen. Vondt å se vår gode venn på denne måten, midt i arbeidstiden. Men dette er desverre hverdagen for mange indere, som skaffer seg billig alkohol. Kanskje hadde han tjent litt for godt på de hvite nordmennene de siste dagene. IKke vet vi, men vi får iallfall huske på han, at Jesus kan få gripe inn og gjøre en forvandling i livet hans. Det mennesker ikke formår, gjør Han! Det er vår bønn, at ikke vi bare skal legge igjen penger her, men et inntrykk av den levende Frelser.

I går høstet Monica stor begeistring på kjøkkenet. Da trådte hun til med kokkekunnskapene sine og skrellet grønnsaker til den store gullmedalje, på ekte indisk vis. Altså sittende på betonggulv, med sløve og rustne knivblader skrudd fast i en treplate som redskap, med et tempo kokka ikke hadde sett maken til. Hun ble tilbudt fast jobb og har det under vurdering :) Ina, paa den annen side, laa ved siden av paa betonggulvet med beina oppetter veggen og sov soett. Saa kan dere jo selv velge hva dere tror var mest behagelig!

For øvrig maa det nevnes at Ina har lært seg å plystre, ordentlig! Sånn med snurpemunn, vet du. Det har hun ikke tidligere vært i stand til, men det store underet skjedde i en fullpakket damekupe på toget fra Chennai til Trivellore. Hun ble så imponert over seg selv at hun ikke klarte å stoppe, og tilskuerne ble bare flere og flere. Og det ble de rare blikkene også. Det hun ikke visste, som hun fikk vite litt seinere, var at i India er det meget udannet for en kvinne å plystre. Vel, vel, nå vet hun det iallfall...

Monica og Ina